Saltoerken, spysyke (igjen!) og bolivianske veier

Soendag dro vi fra La Paz for aa komme oss soerover i Bolivia for aa dra paa en 3 dagerstur i saltoerkenen... Det hele begynte med at vi kom paa den lure ideen aa taa lokalnattbuss i 12 timer (ikke lurt). I Bolivia har vi ikke sett asfalt utenom i La Paz, saa bussturen soerover var skral og humpete og vi lurte en liten stund paa om vi i det hele tatt hadde sjofoer. Klokken to om natten fant sjofoeren (som vi tydeligvis hadde) ut at han ville spille hoey salsamusikk paa stereoen, saa daa var nattesoevnen over! Men vi kom frem, og nok en gang var vi glade og fornoeyde over aa ha overlevd... Mandag startet vaar fantastiske (trodde vi...) tur til Salar de Uyuni, verdens stoerste saltoerken. Vi ble da tildelt en bil sammen med en argentinsk og en britisk gutt. De skulle senere vise seg aa vaere to irriterende fyrer, og jeg mente ogsaa at argentineren hadde stjaalet mine 40 dollars som jeg etterpaa fant i min egen veske... hehe... Men, turen begynte bra og saltoerkenen var helt sinnsykt fin! Til lunsj fikk vi servert deilig lamakjoett... noe som holdt seg i silje,sharon og alice sin mave i ca. 10 timer foer det kom opp igjen med enorm kraft! Da bodde vi paa et oede sted ute i ingenmannsland og de delte den fine (!) doen brodelig mellom seg natten gjennom :) Neste morgen maatte vi dra videre kl 07 om morgenen for aa naa gjennom alle severdighetene i oerkenen. Mine tre jenter satt med hver sin spypose i 12 timer i minibuss gjennom elver og steinras og annen boliviansk luksus :) Jeg derimot, fikk gleden av aa tilbringe en hel dag i konversasjon med disse to guttene i tillegg til aa toemme spyposer og fore jentene med cola & snickers. Dag 3 av turen ble en litt bedre dag, siden de andre var friske og bilturen var litt kortere... Men jeg kan vel si at jeg har sett alle innsjoene som finnes i soerbolivia i tillegg til et uvisst antall vulkaner,fjell og flamingoer. Men fint var det! I gaar krysset vi den forblaaste grenseovergangen mellom bolivia og chile og bare to minutter inn i det nye landet ble vi moett av asfalterte veier !! Det var nesten som aa komme til himmelen... Vi har ogsaa forlatt Bolivias utrolige hoeyder og kommet oss ned i lavlandet (som her er 2500 m.o.h.). Befinner oss for oeyblikket i en liten koselig chilensk by som heter San Pedro de Atacama. Her er det varmt og godt og vi har funnet frem sommerklaerne igjen. Byen ligger i Atacama oerkenen som er en av de toerreste plassene i verden... og i loepet av de neste dagene blir det kanskje litt sandboarding paa oss (det vil vel si meg....).