Hoeyden tar knekken paa oss...

Naa har vi kommet oss til La Paz, hovedstaden i Bolivia! Byen ligger nesten 4000 meter over havet, og det merker vi godt... Vi har faatt beskjed om aa gaa sakte, spise mye og sove ofte - noe som passer oss utmerket! Vi har booket oss inn paa en 12 manns sovesal og hostellet vi bor paa er visst egentlig et oelbryggeri (men vi har ikke sett noe til oelet enda). I morgen er det Alice sin 27 aars dag og den skal feires med brask og bram, forhaapentligvis uten hoeydesyke...

Late dager i surfernes paradis!

Etter ukene paa Cuba var det nydelig aa ankomme Costa Rica... Jeg lurte de andre jentene til aa dra opp i fjellene for aa se paa en aktiv vulkan som egentlig skal vaere ganske fint hvis man bare faar sett den... Paa vei opp i fjellene skulle vi ta den billige bussen, noe som tilsier enorm overbefolkning og varme. Jeg og Alice ble selvfoelgelig daarlig paa veien og satt og kastet opp i hver vaar plastikkpose. Da vi endelig kom frem var formen saa elendig at jeg laa paa rommet i to dager foer vi dro derfra igjen..
Etter litt for mye fjelluft satte vi kursen ut mot Stillehavskysten og en liten surfelandsby som heter Mal Pais. Der har vi hatt 6 nydelige dager med sol, strand & surf!! Er blaa og gul paa hele kroppen etter noen iherdige forsoek paa brettet :)

Cuba i bilder

To uker i Castros rike

Naa har vi forlatt landet hvor en flaske rom er billigere enn en flaske vann, og det foerste spoersmaalet du faar til frokost er om du vil ha Mojito eller Cuba Libre... Landet hvor alt har en pris og landet hvor du maa betale, selv om du ikke vil... Det har resultert i at vi har brukt MYE penger paa kort tid... Det lar seg jo ofte lett gjoere naar man koser seg... Cuba er ogsaa landet hvor selv politimannen paa hjoernet lager kattelyder naar en blondine viser sitt naervaer, og hvor mjauelyder, voffelyder og smaskelyder til slutt blir en del av dagliglivet.
Utenom lange hvite strender, drinker og salsadansing (jada!) saa er Cuba fremdeles preget av mye fattigdom, rasjonering paa ALT og isolering fra omverdenen. Silje var saa uheldig aa miste bagasjen sin paa flyet ned, og paa Cuba er det helt umulig aa faa tak i noe av klaer.. saa vi planla en 4 maaneders ferie med 1 sekk (noe vi tror ville fungert utmerket i tillegg til at reisen kunne blitt lenger for alle pengene silje fikk paa forsikring...) Vi innfoerte fort kommuniststyre oss i mellom : en for alle - alle for en , og klaer ble broderlig fordelt! Sekken dukket omsider opp, etter dager med ringing til feilt nummer og "nei vi aner ikke hvor sekken er" osv... Ting tar tid paa Cuba og det er vel bare til aa begynne aa smoere seg med tolmodighet foerst som sist. Etter altfor mange dager i Havanna, som foroevrig er en fantastisk by!, dro vi ut til kysten og fikk noen dager i Trinidad. Der fikk vi brunet oss litt og beveget litt paa kroppen, selv om vi fort innsaa at vi ikke hadde saa mye aa stille opp med mot alle de salsavrikkende hoftene som ikke er laget for annet!
I Havanna maatte vi dele oss i to, og jeg og Sharon bodde hjemme hos en (ved foerste oyekast) hyggelig dame. Etter noen dager viste det seg at hun var en creepy kattemorder med et ubestemmelig humoer... Det foerte med seg at vi ble paranoide og trodde hun skulle stjele alle tingene vaare :) Det gjorde den gamle damen selvfölgelig ikke, og vi har alle eidendeler i god behold.

Naa har vi kommet oss til San Jose, Costa Rica og jeg foeler meg litt i hjemlige trakter :)