Fantastiske Colombia!

Her bodde vi i en ukes tid...

Morsom partybuss i Cartagena som kjoerer rundt i tre timer med inkludert rom & cola. We like!

Utsikt fra hengekoeyen...

Tayrona nationalpark

Vaar deilige, og lange, ferie gaar naa mot slutten... De siste ukene i Colombia har vaert helt fantastisk fine og vi har ikke saa veldig lyst til aa forlate landet. Paasken ble tilbragt paa lange hvite sandstrender ved den karibiske kyst. Det dumme var at ogsaa resten av Colombia syntes det passet fint aa tilbringe paasken her... Men, men. Vi fikk ogsaa en natt i en hengekoeye i en nasjonalpark som var kjempefin..helt til regnet kom. Vi trodde vi skulle paa en varm strandferie, saa vi hadde bare med oss sommerkjoler.Det endte med at silje maatte bruke kjolen som dyne og sharon maatte drikke rom for aa holde varmen :)

Naa er vi i Bogota, og fyren som driver hostellet vi bor paa er faktisk bergensk/colombiansk og han ble saa glad av aa moete en bergenser saa han har tatt oss med paa guiding i hele byen. I tillegg saa spiller han bergenssanger for meg i baren hver kveld... Og tro det eller ei, men han har faktisk bodd i vaakleivbakken... Liten verden!

Vaare 250 timer paa buss er over... Vaare 50 netter i fremmede senger er over... Og vaare besoek i over 30 byer er over... Men snart er vi tilbake :)

Amazonas!

Vaar kjekke guide i solnedgang

Sharon fikk fisk!! En piraja faktisk!

Vaar soete sjoefoer Julio paa pirajafiske!

Ingen piraja ville ha min kjoettbit...

Regn i regnskogen

For aa komme oss ut til regnskogen maatte vi ta en buss fra Quito i 8 timer, deretter en minibuss i 3 timer og en baat langs elven i 2 timer... Altsaa befant vi oss langt fra sivilisasjonen. Ikke rart at en dame vi spurte etter veien lurte paa hva i helvete vi gjorde der ute ... :) Det var ogsaa det foerste vi fikk hoere etter at vi kom til Colombia.."hm, touristas? hmm...interesting.." Det gjoer jo at vi lurer paa om vi er de eneste som har funnet paa aa dra hit...

Naa er vi altsaa i Cali, Colombia. Vi kom hit klokken 04 i natt, kanskje ikke det beste tidspunktet aa ankomme den 3. stoerste byen i Colombia.Men vi overlevde nok en gang... Bussen tok litt lengre tid enn planlagt siden vi ble stoppet av politiet hver time for ransaking og identitetssjekk. En liten periode hadde vi ogsaa to skumle menn med maskingevaer sittende bak oss i bussen og skule.. Tror de syntes vi saa mistenksomme ut :) Og det gjoer vi vel kanskje etter snart 4 maaneder i soer amerika!?!

Fanget i tidsklemmen...

De to siste ukene har vi tilbragt i deilige ecuador... Til tross for regn de siste dagene og troebbel med fire maver... Siden pengene begynner aa gaa mot slutten og mastercard snart er vaar beste venn maatte vi droppe tur ut til Galapagos. Men det gjoer jo ikke noe tenkte vi, siden det finnes "Poor-mans-Galapagos" som visstnok skulle vaere like fint og like bra og 15 000 kroner billigere. Vi har erfart at man ikke faar gull gratis i soer amerika og det var visst ogsaa tilfelle her. Jeg og Sharon hadde en ide om at vi skulle komme til en fantastisk backpackeroey med strand og sol og bar og masse spennende dyr for en billig penge. Det vi kom til var omtrent det motsatte: en oede oy uten folk og en guide som var over gjennomsnittet interessert i aa vise oss fugler med blaa foetter :) I tillegg klarte jeg aa bli frastjaalet 100 dollar og et par solbriller (selv om de andre tre tror jeg selv har rotet det bort og kommer til aa finne alt i sekken en vakker dag... ) Det skal legges til i historien at jeg i dag trodde noen hadde stjaalet ipoden min og fant den i min egen toalettveske, saa det kan jo godt tenkes at ting begynner aa dukke opp etter hvert... Begynner aa miste oversikten over sekken og alt i den lukter raatten fisk (av uvisse grunner) saa det er vel bare like greit om noen tar hele sekken snart. Her kan jo alt kjoepes for penger og vi begynner aa bli vant til "heeeey girls, want a taxi? drinks? weed? boyfriend?"

Etter mye tenking (ja det blir jo ikke saa mye av det..) saa har vi bestemt oss for aa ta turen oppover til Colombia etter ecuador. Venezuela er visst ikke noen plass aa vaere og en amerikaner vi moette i gaar sa at han hadde hatt 4 dager ved kysten i venezuela foer han "had to get the hell out of there" ... Saa vi satser paa aa fly fra Colombia til venezuela og satser paa at vi klarer aa holde kontroll nok paa hvilken dag det er til aa rekke det flyet... Etter snart tre maaneder uten klokke begynner det aa bli en vanesak. Er det onsdag? Eller kanskje loerdag? vi har ogsaa proevd tappert paa aa kjoepe oss klokker, men plutselig stopper de og det merker ikke vi foer vi synes det er litt rart at klokken bare er tre men at solen allerede har gaatt ned. En periode hadde vi ogsaa fem forskjellige klokker med fem forskjellige tider, saa da valgte vi bare den tiden vi syntes passet best til programmet :)
I morgen drar vi inn i Amazonas og skal svinge oss i noen traer og svoemme i noen elver med alligatorer...

Lazy days in Ecuador...

Gjennom den peruvianske jungel til Machu Picchu!

Macchu Picchu kl 06 om morgenen... Bildet under er tatt fra toppen i bakgrunnen

Veien i bakgrunnen gikk vi opp kl 03 om morgenen i oesende regn for aa vaere de foerste til toppen...

Dag nr 3 gikk vi langs en toglinje halve dagen...

Dag nr 2 fikk vi testet den lokale baren!

Deler av inkatrailen

Nesten som den norske fjellheimen

Foerste dag paa jungeltur: sykling!

Sharon blir angrepet av de lokale gutta under Peru´s stoerste vannkrig som visstnok er en morsom tradisjon...

LOKI hostel, Cusco

Etter en liten uke i Chile kom vi oss paa den evige lange bussturen til Cusco i Peru! Naar vi kom til Cusco endte vi (selvfoelgelig) paa en kjempefest den ene dagen noe som videre foerte med seg at vi moette en haug amerikanere som ville ha oss med paa jungeltur... Det passet jo oss fint at de hadde saa lyst til aa ha oss med at de bestilte og organiserte hele turen for oss :)

Turen begynte med en hel dag med sykling, heldigvis kun i nedoverbakke! Vi endte opp i en liten koselig landsby hvor vi tilbrakte kvelden med fotballspilling og litt oeldrikking... Neste morgen ble vi vekket tidlig av vaar ivrige guide, da skulle nemlig inkatrailen bestiges! Silje og Sharon fikk testet hoeydeskrekken sin, og fikk til tider gleden av aa holde hver sin peruvianer i haanden :) Dagen endte opp i deilige varme kilder og vi fikk varmen i vaare vaate og svette kropper. Jeg klarte den finurlige tingen aa miste/glemme kameraet naar vi badet.. Men jeg er visst det eneste mennesket i peru som mister kameraet og faktisk faar det igjen! En liten koselig mann hadde funnet det og kjoerte det til meg.. Da ble jeg saa glad at jeg gav han en halv formue..! Gleden over aa ha faatt kameraet tilbake foerte ogsaa med seg at vi alle feiret det paa den lokale baren.... Natten ble lang og dagen etter enda lengre siden vi startet aa gaa kl 08 . Tung i hodet og tung i kroppen forsatte turen gjennom regnskog og langs togskinner. Det var litt kjedelig i lengden... Men jeg var den heldige vinner av aa ha selskap av vaare gode amerikanske venn som fortalte morsomme historier hele veien. Naar vi kom frem til byen hvor vi skulle overnatte var vi baade vaate og kalde... Vi kom til hostellet vi skulle bo paa og Sharon fikk en liten taare i oeyekroken naar hun saa at vi hadde EGET bad med VARM dusj! Naar det i tillegg banket paa doeren vaar og en dame kom og gav oss HVITE haandklaer ble vi nesten litt roert... :) Siste dagen paa turen stod jeg og de tre amerikanske guttene (Sharon og Silje backet ut!!) opp kl 03 for aa gaa nesten to timer i oesende regn for aa vaere de foreste til toppen av Machu Picchu. Jeg angret litt paa vei opp der siden jeg i tillegg til aa vaere baade sulten og troett hadde en fyr foran meg som gikk og prompet meg i ansiktet saann at jeg stod og brakk meg i veikanten... Han synes tydeligvis det var litt morsommere en jeg syntes... Men vi kom oss til toppen og det var vel verdt det :)

Naa har vi kommet oss til Lima, etter en 24 timers busstur! Er ikke saa mye aa gjoere her, saa i kveld setter vi oss paa bussen igjen og kjoerer 19 timer nordover for aa komme til et deilig surfested som ligger like ved grensen til Ecuador. Etter mange uker i hoeyde, kulde og regn skal vi naa nyte noen velfortjente uker ved kysten !

Saltoerken, spysyke (igjen!) og bolivianske veier

Soendag dro vi fra La Paz for aa komme oss soerover i Bolivia for aa dra paa en 3 dagerstur i saltoerkenen... Det hele begynte med at vi kom paa den lure ideen aa taa lokalnattbuss i 12 timer (ikke lurt). I Bolivia har vi ikke sett asfalt utenom i La Paz, saa bussturen soerover var skral og humpete og vi lurte en liten stund paa om vi i det hele tatt hadde sjofoer. Klokken to om natten fant sjofoeren (som vi tydeligvis hadde) ut at han ville spille hoey salsamusikk paa stereoen, saa daa var nattesoevnen over! Men vi kom frem, og nok en gang var vi glade og fornoeyde over aa ha overlevd... Mandag startet vaar fantastiske (trodde vi...) tur til Salar de Uyuni, verdens stoerste saltoerken. Vi ble da tildelt en bil sammen med en argentinsk og en britisk gutt. De skulle senere vise seg aa vaere to irriterende fyrer, og jeg mente ogsaa at argentineren hadde stjaalet mine 40 dollars som jeg etterpaa fant i min egen veske... hehe... Men, turen begynte bra og saltoerkenen var helt sinnsykt fin! Til lunsj fikk vi servert deilig lamakjoett... noe som holdt seg i silje,sharon og alice sin mave i ca. 10 timer foer det kom opp igjen med enorm kraft! Da bodde vi paa et oede sted ute i ingenmannsland og de delte den fine (!) doen brodelig mellom seg natten gjennom :) Neste morgen maatte vi dra videre kl 07 om morgenen for aa naa gjennom alle severdighetene i oerkenen. Mine tre jenter satt med hver sin spypose i 12 timer i minibuss gjennom elver og steinras og annen boliviansk luksus :) Jeg derimot, fikk gleden av aa tilbringe en hel dag i konversasjon med disse to guttene i tillegg til aa toemme spyposer og fore jentene med cola & snickers. Dag 3 av turen ble en litt bedre dag, siden de andre var friske og bilturen var litt kortere... Men jeg kan vel si at jeg har sett alle innsjoene som finnes i soerbolivia i tillegg til et uvisst antall vulkaner,fjell og flamingoer. Men fint var det! I gaar krysset vi den forblaaste grenseovergangen mellom bolivia og chile og bare to minutter inn i det nye landet ble vi moett av asfalterte veier !! Det var nesten som aa komme til himmelen... Vi har ogsaa forlatt Bolivias utrolige hoeyder og kommet oss ned i lavlandet (som her er 2500 m.o.h.). Befinner oss for oeyblikket i en liten koselig chilensk by som heter San Pedro de Atacama. Her er det varmt og godt og vi har funnet frem sommerklaerne igjen. Byen ligger i Atacama oerkenen som er en av de toerreste plassene i verden... og i loepet av de neste dagene blir det kanskje litt sandboarding paa oss (det vil vel si meg....).

The worlds most dangerous road.....

I gaar toeffet jeg meg og syklet verdens farligste sykkeltur! Snitthastigheten paa sykkelen ligger rundt 40 km/t saa foer man vet ordet av det har man lagt bak seg 65 km vei og 3000 hoedemeter! Med en haug kjekke guider og en morsom fest etterpaa ble dagen fantastisk morsom :) Og vi overlevde alle sammen... Selv om det bare hittil i aar har omkommet 43 mennesker der og vi fikk servert mange skrekkhistorier, saa maatte det gjoeres...

Lake Titicaca, Bolivia!

Naa har vi hatt 5 deilige dager ved Lake Titicaca i Bolivia! Foerst hadde vi noen netter i en by som heter Copacabana, hvor alt er stille og rolig og vi fikk kommet oss i form igjen :) Selv om vi selvfoelgelig klarte aa komme de to dagene det var festival og hele byen var full av liv! Saa da fikk vi med oss gatefest til langt paa natt med alle de lokale... I gaar dro vi ut til en oey paa Lake Titicaca som heter Isla del Sol. Det var det helt fantastisk fint!! Alle bildene under er derfra....

Lake Titicaca, sett fra Copacabana

Utsikt fra toppen av Isla del Sol



Fin utsikt til 25kr natten...